Hjem > Fakta om Rauland > Historie



Historie

Fjellbygdene ved Hardangervidda har en lang historie. Her er gjort funn fra så langt tilbake som eldre steinalder.

Mennesket kom samtidig med reinen etter siste istid

Det var en sterk økning i bosetningen fra folkevandringstiden og fremover til høymellomalderen. Svartedauden i 1349 knekte bygdene her for lange tider. Men på 1600-talet var her atter liv og veks, med musikk, dikt og folkekunst.

Mennesket kom trolig til Hardangervidda samtidig med reinen etter siste istid. Det er funnet om lag 250 steinalderboplasser - den eldste fra ca. 6300 f.Kr. Folk skiftet trolig bosted etter reinens vandringsruter - mange av boplassene ligger ved flaskehalser i landskapet der reinsflokkene på sine vandringer ble trengt sammen, ofte ved innsjøer og vann. I den eldste tiden jaktet de med pil og bue, senere brukte de og drivfangst og dyregraver.

Det botaniske materialet viser at vidda i perioder av steinalder har spredt skog/tre opp til 1100-1200 m.o.h. Funn fra steinalderutgravinger viser at de jaktet rein og rype, men her er og bein av elg og ørret.

Landets rikeste hustufter

I 1958 ble det gjort funn av en pilespiss av jern på en stor hustuft på en tange sør for Mogen Turisthytte. Etter en systematisk utgraving kunne Mogenfunnet dateres til 500-talet e.Kr., den urolige folkevandringstida. Folkevandringstuften på Mogen sies å være en av de rikeste hustufter en har i landet fra denne perioden!

Etter at utgravingene på Mogen var avslutta, fortsatte de arkeologiske granskingene rundt Møsvann. Irmelin Martens fra Oldsaksamlinga ledet arbeidet. Det ble etter hvert klart at en stod overfor en hel bygd med jernutvinning som hovednæring.

De gamle ferdselsveiene (slepene) som krysser vidda, har vært viktige bindeledd mellom Østlandet og Vestlandet. Vel kjent er den store Nordmannsslepa som går fra Veggli i Numedal til Eidfjord, med forgreininger til Hol og Uvdal.

Rauland

Rauland er en tidligere selvstendig kommune i Telemark. Den ble opprettet i 1860 ved grensereguleringer i Rauland sogn i Vinje og i Øyfjell sogn i Lårdal i Tokke. Den nye kommunen hadde ved opprettelsen 988 innbyggere. Det gammelnorske navnet var «Rauðaland», som sannsynligvis er sammensatt av «Rauði» (myrmalm) og «land». Fra 1964 bli Rauland en del av Vinje kommune.

Rauland er ei utprega fjellbygd, med bare 11% av arealet under 900 m.o.h. Høyeste fjelltopp er Fliseggi (1630 m.o.h) vest for Møsvatn. Hovedtyngden av bosetningen er langs Totak og Lognvikvatn. Jordbruk, turisme og småindustri er hovednæringene.

Vikige institusjoner er Raulandsakademiet, bygget i 1971 og Attføringssenteret i Rauland (AIR) bygget i 1986.

I Arabygdi ligger Songa kraftverk, og Møsvatn er en viktig kraftkilde til Norsk Hydro.

I nord ligger Hardangervidda Nasjonalpark, og på Varlandstangen på Møsstrond er det store landskapsvernområde.

Krossen er sentrum i Rauland. Navnet Krossen kommer av at her krysses flere veier: riksvei 37 til Åmot 18 km, riksvei 37 til Rjukan 48 km og fylkesvei 362 til Haukeligrend 40 km. I Krossen finner du forretninger, bank, post i butikk, bensinstasjon, restaurant, svømmebasseng, idrettshall, bibliotek, lege, tannlege, turistkontor med mer.



Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.