Hjem > Fakta om Rauland > Hardangervidda



Hardangervidda

Hardangervidda er det største høgfjellsplatået i Nord-Europa, og Norges største nasjonalpark.

Ved foten av Hardangervidda

Fjellbygdene Rauland, Vinje og Haukeli ligger ved foten av Hardangervidda, Nord-Europas største høgfjellsplatå og Norges største nasjonalpark.

Området er viktig som oppholdssted for de største villreinflokkene i Europa, og de største delbestandene av mange fåtallige fuglearter i Sør-Norge. Vidda byr på et stort plantemangfold i skjæringspunktet mellom østlige og vestlige arter (kyst-innlandsarter).
Fjellvidda med de tusen sjøer er også et eldorado for fjellvandrere med telt og fiskestang. Spor etter mennesket sin bruk av naturen er fremtredende på Hardangervidda, både som sleper/ferdselsveier, buer og støler. Jakt og fiskeressursene blir i dag aktivt utnyttet av de som bor rundt vidda.

Våre store oppdagere Fridtjof Nansen og Roald Amundsen benyttet Hardangervidda da de skulle planlegge og forberede sine mange ekspedisjoner.

På vestsiden av Hardangervidda finner du høye fjelltopper og trange daler, mens det i nordvest er isbreene som dominerer. Hardangerjøkulen er en av de største isbreene i Norge. Fjelltoppen Hårteigen er et velkjent landemerke og veiviser. Med sine 1 690 meter over havet og karakteristiske hatteform, kan den ses fra alle kanter av vidda.

Dyre- og planteliv

Hardangervidda er kjent for sin rike flora og fauna, og er det sørligste området i Norge hvor du finner arktisk vegetasjon og arktiske dyrearter. Over 500 plantearter, nesten 100 fuglearter og 21 ulike pattedyr er registrert i området. Herunder kommer også snøugle og fjellrev.

Det er et stort antall fjellvann, elver, bekker og myrer på Hardangervidda. Området er berømt for sine gode fiskemuligheter. Ørret finnes i de fleste fjellvann. Prøv fiskelykken på stille fjellvann, i fossende elver eller i Sørfjorden. Biter ikke fisken, kan du likevel se den på nært hold på Hardangervidda Natursenter.

Nord-Europas største bestand av rein holder til på Hardangervidda. I løpet av året beveger flokken seg fra vinterbeitet på østsiden av vidda, til det mer frodige terrenget i vest.

Det varierende klimaet har stor innvirkning på vegetasjonen på vidda, som er frodigere i nedbørsrike vest enn i det tørre, østlige terrenget. Store deler av området er dekket av gress, mose (spesielt torvmose) og lav.

Norsk Villreinsenter

Stiftelsen Norsk Villreinsenter ble opprettet i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk Villreinsenter Sør på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn i Dovre kommune. Hvert av sentrene har sin definerte villreinregion som geografisk ansvarsområde (hhv sør for og nord for Sognefjorden).

En nasjonal og internasjonal kunnskapskilde

Villreinsenteret skal være den institusjon i Norge som har ansvaret for å tilgjengeliggjøre all relevant kunnskap om villreinen og dens leveområder, til bruk nasjonalt og internasjonalt. Kunnskapen skal være oppdatert, av høyest mulige kvalitet og lettest mulig tilgjengelig for alle aktuelle brukere. Slik skal vi være det naturlige henvendelsespunktet når det gjelder kunnskap om villreinen og villreinfjellene.

Et kraftsentrum for formidling og kompetanseheving

Villreinsenteret befinner seg mellom kunnskapsprodusentene og brukerne. Vi skal ha en tydelig brukerorientering, og en viktig rolle er å få tilgjengelig kunnskap formidlet til våre brukere. Det dreier seg om formidling/informasjon både om forskningsbasert kunnskap og tradisjonskunnskap. Viktige brukere er skoleverket, myndigheter, næringsliv/rettighetshavere og allmennheten. Vi skal legge stor vekt på å bidra til kompetanseheving i kommuner, på fylkesnivå og hos rettighetshavere. Vi skal også gi råd om hvordan kunnskap kan brukes og være en pådriver for at den blir brukt i praksis, blant annet til å drive en arealforvaltning som sikrer villreinens leveområder og til å drive næringsutvikling på villreinens premisser.



Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.